Ny blogg…

…finner du her: http://akristiansen.blogg.no/

Over og ut.

Tales from the Center of the Earth – video!

Da var det igjen lenge siden sist jeg oppdaterte, ja. Har vært mye å gjøre i det siste, og jeg skal ikke nevne alt i dette innlegget, men det jeg skal skrive litt om er konserten forrige helg. Da spilte jeg nemlig «Tales from the Center of the Earth» sammen med Musikkforeningen Nidarholm. Og det gikk egentlig veldig bra! Jeg er ihvertall storfornøyd, og litt stolt, over at vi klarte å gjennomføre dette såpass bra. Det er ikke et enkelt stykke, men det var aldri noen problemer med korpset under innøvingen. Og jeg tror publikum likte det de hørte, i hvert fall hvis jeg skal dømme etter applausen:-)

Uansett, her er videoer fra konserten:

1. Sats:

 

2. Sats:

Ei helg uten marimba…

Jeg er uten marimba i helga. Jeg har lånt den ut til bruk i en CD-innspilling. Hittil har denne helga vært ganske kjedelig. Ja, jeg kunne ha øvd på en av skolens to marimbaer, men jeg liker egentlig ingen av dem. Vi har en Adams E-marimba. Jeg liker i utgangspunktet Adams-marimbaer, men ettersom det er en E-marimba, så mangler den tre toner i bunnen som jeg faktisk trenger på flere av stykkene jeg øver på for tiden. I tillegg er flere av stavene sprukket, så det er ikke så fin lyd i den som det kunne ha vært. Vi har også en Malletech C-marimba. Her har jeg de tre nederste tonene som jeg manglet på Adamsen, men Malletech-stavene er da så fordømt brede! Er jo umulig å komme ut i oktavgrep i den nederste delen av instrumentet, og da sliter jeg på en måte litt. Dessuten liker jeg ikke lyden i hverken Adams eller Malletech så godt som min egen marimba. Nei, hva skulle jeg ha gjort uten min Marimba One? Jeg tenkte på det tidligere i dag at det er slett ikke sikkert det ville ha falt meg inn å satse kun på marimba dersom jeg ikke hadde det instrumentet.

Det var faktisk litt vanskelig å gi den fra seg torsdag kveld. Ble litt overrasket over det, men det var som å si adjø til en eller annen god venn man ikke kommer til å se på en stund. Dette høres kjempeteit ut, og jeg ble litt overrasket over det selv. Og det er bare for tre dager, men likevel sitter jeg og bekymrer meg for om de som låner den pakker den rett, frakter den på riktig måte, setter den opp sånn som den skal settes opp osv… Selv om jeg VET at de som spiller på den har gjort det flere ganger før, og vet akkurat hvordan de skal gjøre ting.

Jeg savner altså marimbaen min. Jeg øvde litt på skolen sin marimba i går, men det var egentlig ikke så veldig inspirerende, så i dag har jeg tatt helt øvefri. Da jeg skrev på facebook-profilen min at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre uten marimbaen i helga, ble det påpekt at jeg kanskje burde skaffe meg et liv. Vel, marimbaen er livet mitt akkurat nå. Det høres kanskje litt patetisk ut, men det er et faktum, og jeg gleder meg veldig til å få den tilbake i morgen kveld.

Prosessen med Classical Sonata 2

Målet for dagen i dag var, som i går, å få oversikt over første sats. I tillegg begynte jeg å øve for alvor på starten av stykket. Første sats består så vidt jeg kan se av to hovedtemaer. Man jobber med det første temaet i 16 takter før det andre og roligere temaet tar over i 16 takter. Så er det to takter i en slags overgang før det hele repeteres. Og det er starten på satsen, og det jeg kommer til å jobbe med de neste dagene.

Fra et spilleteknisk ståsted er det veldig mange forskjellige teknikker i sving bare i løpet av disse første 32 taktene, så man skal ha rimelig god kontroll. Dette skal bli en utfordring, det er det liten tvil om.

De 32 taktene i den første delen kan igjen deles i 16 veldig små deler på 2 takter hver. Frasene går konsekvent over to takter. Dette kan gjøre arbeidet med stykket litt lettere. Når det er så tydelig oppdelt i fraser er det også mye lettere å dele stykket i kortere «øvingsbolker». Jeg kan øve de to første taktene til de sitter ganske bra, før jeg går videre til de to neste. Det blir lettere å strukturere øvingen på denne måten.

I morgen har jeg mye å gjøre, men forhåpentligvis får jeg tid til å jobbe litt med dette stykket da også.

I dag øvde jeg på det i en time, så tilsammen har jeg øvd på stykket i 2 timer.

Prosessen med Classical Sonata

Begynte å øve på dette stykket i dag. Målet for dagen var å få en viss oversikt over første sats. Jeg har ikke klart å funnet noen innspillinger av dette stykket, og da er det greit å ta seg tid til å bare prøve seg på noen av de forskjellige stedene i stykket. I veldig rolig tempo, selvfølgelig, og hovedsaklig en hånd om gangen osv…

Det spiller ikke så stor rolle hvordan man gjør det. Hovedsaken er å skaffe meg en oversikt over stykket. Hvordan høres det ut? (Spesielt viktig når man ikke har en innspilling, ettersom det kan være greit å vite om det er et fint stykke eller ikke…) Er det noen deler av stykket som er veldig vanskelige? (Ja, absolutt.) Er det noen deler som er forholdsvis enkle å lære seg?

Når man har sett gjennom hele satsen og prøvd å spille litt på den er det mye lettere å vite hvor skoa trykker. Man vet sånn ca hvilke partier som kommer til å kreve mye arbeid, og det er lettere å vite omtrent hvor lang tid det vil ta å lære seg stykket.

Nå når jeg har litt mer oversikt over første sats blir det mye lettere å faktisk begynne å øve på den i morgen eller mandag.

Jeg tenkte også jeg skulle prøve å holde tritt med hvor mange timer jeg bruker på dette stykket. Det kan jo være interessant å se når stykket blir ferdig.

Foreløpig har jeg altså brukt ca. 1 time.

Nytt stykke?

De siste dagene har jeg prøvd å bestemme meg for hvilket stykke jeg skal begynne å øve på i neste uke. Nå i helga spiller jeg «Tangaroa» på konsert, og kommer dermed ikke til å jobbe så mye mer med det stykket framover, så jeg trenger noe nytt å jobbe med. Og jeg har grublet fælt på dette den siste uka, ettersom jeg har en ganske lang liste over stykker jeg har lyst til å spille. Men jeg hadde noen kriterier for dette stykket:

1. Det skal være et litt vanskeligere stykke. Noe som kan være en real utfordring å øve inn.

2. Det må være et fint/kult stykke. (Dette sier seg vel egentlig selv, men uansett: jeg gidder ikke å bruke hundrevis av arbeidstimer på et vanskelig stykke jeg ikke liker…)

3. Stykket skal spilles på den første masterkonserten min, som blir på Dokkhuset i april. Med andre ord må stykket passe å spille på Dokkhuset, og jeg må kunne rekke å bli ferdig med det til i april. Stykket må selvfølgelig dessuten passe sammen med resten av programmet for konserten.

Da jeg tok disse kriteriene med i beregningen, kom jeg fram til følgende liste over potensielle stykker:

– Merlin (Andrew Thomas)

– Velocities (Joseph Schwantner)

– Classical Sonata (Pius Cheung)

– One Study One Summary (John Psathas)

La oss ta det siste først: One Study One Summary ville ha passet bra på konserten min. Det er et stykke for solo marimba pluss tape, noe som ser ut til å bli et lite gjennomgangstema for konserten, ettersom jeg har flere stykker for marimba og tape. MEN: stykket er en konstant flom av sekstendeler, i likhet med flere av de andre stykkene på programmet, og jeg vil jo gjerne ha litt variasjon. I tillegg er stykket ganske sprekt sånn rent tonalt, og ville kanskje ikke ha falt i smak hos den gjengse publikummer, i tillegg til at det kunne ha blitt et slitsomt stykke å øve inn.

Merlin er et skikkelig standardstykke for marimba, og jeg burde dermed kanskje ha spilt det, men samtidig er det kanskje nettopp det som også gjør at jeg heller vil spille andre stykker istedet. Det er mange som har spilt Merlin. Ikke i Trondheim, kanskje, eller for den saks skyld Norge, men det finnes mange gode versjoner av stykket. Andresatsen er dessuten også en mer eller mindre konstant flow av sekstendeler og «groove-partier», hvilket er typisk for mange av de andre stykkene jeg spiller. Jeg er ute etter noe nytt, så Merlin ble dermed lagt på hylla for denne gangen.

Velocities er et stykke som jeg ble gjort oppmerksom på for bare et par uker siden, og jeg falt for det med en gang. Det er et kjempefint stykke på alle måter, og et stykke som jeg definitivt har lyst til å spille en gang. Likevel: stykket er så godt som en prototype på et ordentlig moto perpetuo-stykke med en sekstendelspuls som aldri stopper. Og det er dette som gjør stykket kult, men den første masterkonserten min skal være en konsert med variert og godt program, og ikke et verdensrekordforsøk i antall noter spilt på en konsert. Og jeg har nok «fortendels-stykker» på repertoaret foreløpig. Jeg trenger noe annet.

Og da står jeg igjen med Pius Cheungs «Classical Sonata», som er et stykke jeg ikke har hørt. Har ikke klart å finne en innspilling av det. Men jeg har sett litt på notene i dag, og prøvd å spilt litt. Ja, det er veldig vanskelig, men det virker som et veldig bra stykke, og ikke minst så virker det som noe helt annet enn noe jeg har spilt før. Jeg har dessuten hørt andre ting av Pius Cheung, og alt er veldig bra. Cheung skrev dette stykket som en slags hommage til Beethovens Pianosonater. Han så for seg en sonate i samme stil, bare for marimba istedet. Stykket holder seg til tonaliteten fra senklassisismen, og har også samme form som en klassisk sonate.

Stykket er i fire satser, og klokker inn på nesten 25 minutter, så gudene skal vite at det er ambisiøst. Det er en helt annen stilart enn jeg er vant til, og det muligens det vanskeligste stykket jeg har prøvd meg på hittil. Jeg merker også at jeg kan lære vanvittig mye av å gjøre dette stykket, både teknisk og musikalsk.

Og en ting til som jeg har tenkt på en stund. Under innøvingen av dette stykket kommer jeg til å skrive blogg en gang i blant om hvordan jeg jobber med det. Dermed kan jeg gi folk et lite innblikk i hvordan jeg jobber på øvingsrommet. Totalt uinteressant for de fleste, men kanskje det sitter noen der ute som gidder å lese det. Vi får se…

Huske-liste

Av og til er jeg så sosete og glemsk at jeg egentlig bør skrive ned alt jeg trenger å gjøre i en huskeliste:

1. Kjøp matvarer (brød, pålegg, juice, middag osv…)          …og dopapir….

2. Send en fax.

3. Lever noen papirer i administrasjonen på skolen (dette skulle helst vært gjort for flere dager siden).

4. Sette opp liste over hvilke grupper jeg vil være med på i «Eksperter i Team». (Jeg gidder ikke å forklare, men det er noen skolegreier…)

5. Booke kammersalen på skolen. (Slagverkgruppa i Nidarholm må ha et sted å ha gruppeprøve neste mandag.)

6. Ringe hjem.

7. Og sist men kanskje aller viktigst: SJEKK HUSKELISTA, FOR FAEN!!!

Tilbake fra Frankfurt.

Da var jeg endelig tilbake fra Frankfurt og det som kan beskrives som en av de beste musikalske opplevelsene noensinne! IKMMA har bare vært helt fantastisk. Inntrykkene er litt for mange, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte…

Jeg nevnte vel i forrige innlegg at jeg skulle spille «Fra et Norsk Landskap» på konsert på IKMMA. Det gjorde jeg, og det gikk veldig bra. Fikk masse gode tilbakemeldinger etterpå også, både på stykket og på spillinga mi:-)

Kurset var altså ferdig i går, og jeg kom hjem sent i går kveld. I dag var det opp tidlig og ned på skolen for å øve inn stemmen min til «Bilder fra en Utstilling» som jeg spiller med TSO denne uka. Ikke så veldig mye å øve inn, men jeg foretrekker likevel å ha sett nøye gjennom stemmen før jeg kommer på første prøve. Som dere sikkert kan forstå så har jeg vært litt trøtt og sliten i dag da. Har vært lite søvn og mye arbeid de siste ti dagene, men i dag skal jeg legge meg tidlig.

Så, hva sitter jeg igjen med etter kurset?

– Masse nye venner! Fra hele verden, og med samme interesse som meg: marimba!

– Motivasjon: jeg er nå mer motivert enn noengang før til å jobbe beinhardt!

– Masse nye erfaringer som musiker, både samspill, teknikk, generell tenking om musikk osv….

– Jeg har hørt masse fine stykker for marimba.

– Jeg har fått masse tips til hvordan jeg kan jobbe for å forbedre stykkene jeg øver på for tiden.

Og sikkert masse mer. Jeg tror nok at vennskapet og samholdet på kurset er det jeg kommer til å huske som det beste med disse dagene i Frankfurt. Og for dere slagverkere som eventuelt måtte lese dette: det anbefales på det varmeste!

Nok en oppdatering fra Frankfurt.

I dag har vi vaert og hoert paa en generalproeve med Ensemble Modern. De skal spille Steve Reichs «Music for 18 musicians» snart, og i den forbindelse hadde de en aapen proeve hvor komponisten ogsaa var til stede. De startet med aa spille gjennom hele stykket. Stykket er ganske langt, og selv om det er veldig fint, saa er det fortsatt minimalistisk, og jeg har sovet daarlig hver eneste natt siden jeg kom til Frankfurt, saa det ble etterhvert vanskelig aa holde oeynene aapne… Og jeg var ikke den eneste som slet. Folk satt rundt meg og duppa med hodet ogsaa. Saa da gjennomspillinga var ferdig var vi en liten gjeng som dro tilbake til skolen uten aa se resten av proeven.

I gaar kom det en representant fra Marimba One hit for aa selge litt koeller, snakke om marimba osv. Dette viste seg aa vaere den samme dama som jeg hadde kontakt med da jeg kjoepte min marimba, saa jeg snakket litt med henne. Veldig hyggelig! Herbert Brandt var ogsaa her og solgte noter, saa det ble brukt litt penger i gaar. Naa har jeg nye noter og koeller som jeg gleder meg til aa proeve naar jeg kommer hjem…

I morgen skal jeg spille «Fra et norsk landskap» paa konsert. Det gleder jeg meg til, men jeg kan skrive mer om det naar jeg har spilt.

Oppdatering fra IKMMA i Frankfurt…

Nå har jeg endelig funnet et fungerende passord til trådløs-nettverket på musikkhøgskolen i Frankfurt, så da kan jeg komme med en kjapp oppdatering.

Alt er bare bra. Det er veldig mange flinke folk her, og jeg føler meg egentlig litt priviligert som får være her og spille med dem, og lære av dem. De første fire dagene nå har alle studentene her fått timer med alle lærerne. Jeg startet med Eric Sammut på lørdag. Veldig hyggelig mann, og han hadde et par viktige poeng…

På søndag hadde jeg en gruppetime med Rainer Römer, som er slagverklærer fast her på høgskolen. Han jobbet en del med påslag/etterslag samt litt bladspill. Følte vel egentlig ikke at jeg fikk så veldig mye ut av denne timen, selv om han hadde en del fornuftige ting å si.

I går hadde jeg time med Svet Stoyanov. Det var en veldig bra time! Ikke bare klarte han å formidle til meg hvordan han følte at musikken burde være, men han kom også med konkrete forslag til hvordan jeg skulle få til det han ba om. Han hjalp meg blant annet å lage noen teknikkøvelser ut fra problemer jeg hadde med stykket jeg spilte for ham.

I dag hadde jeg endelig time med Katarzyna Mycka. Jeg spilte litt på Ilijas, som er et stykke Katarzyna har spilt mye selv, så hun kjenner det godt. Hun retta litt på håndsettinga mi, og kom med forslag til hvordan jeg skulle jobbe for å få beder treffsikkerhet på instrumentet.

Alt i alt er det veldig gode lærere her, selv om jeg kanskje likte timene med Svet og Katarzyna best. I tillegg har Ney Rosauro vært her de to siste dagene. Jeg hadde ikke forberedt noe stykke av ham, og hadde derfor heller ikke time med ham, men han hadde en clinic for alle sammen i dag som var veldig bra.

I tillegg er som sagt mange av de andre studentene her veldig bra. Jeg spilte en trio sammen med to veldig gode marimbister på en konsert i går kveld. Det var veldig gøy. Fint å spille sammen med folk som er flinke nok til å ha kanonoverskudd. Da blir samspillet så mye morsommere også.

Jeg har ikke spilt solo på noen konserter enda, men jeg satser på å spille «Fra et Norsk Landskap» på en konsert senere i uka. Vi har konserter hver kveld, så sjansen byr seg vel. I morgen har jeg time med Svet igjen. Det gleder jeg meg til.

Anyway… Må stikke nå. Konsert:-)