h1

Ei helg uten marimba…

oktober 17, 2009

Jeg er uten marimba i helga. Jeg har lånt den ut til bruk i en CD-innspilling. Hittil har denne helga vært ganske kjedelig. Ja, jeg kunne ha øvd på en av skolens to marimbaer, men jeg liker egentlig ingen av dem. Vi har en Adams E-marimba. Jeg liker i utgangspunktet Adams-marimbaer, men ettersom det er en E-marimba, så mangler den tre toner i bunnen som jeg faktisk trenger på flere av stykkene jeg øver på for tiden. I tillegg er flere av stavene sprukket, så det er ikke så fin lyd i den som det kunne ha vært. Vi har også en Malletech C-marimba. Her har jeg de tre nederste tonene som jeg manglet på Adamsen, men Malletech-stavene er da så fordømt brede! Er jo umulig å komme ut i oktavgrep i den nederste delen av instrumentet, og da sliter jeg på en måte litt. Dessuten liker jeg ikke lyden i hverken Adams eller Malletech så godt som min egen marimba. Nei, hva skulle jeg ha gjort uten min Marimba One? Jeg tenkte på det tidligere i dag at det er slett ikke sikkert det ville ha falt meg inn å satse kun på marimba dersom jeg ikke hadde det instrumentet.

Det var faktisk litt vanskelig å gi den fra seg torsdag kveld. Ble litt overrasket over det, men det var som å si adjø til en eller annen god venn man ikke kommer til å se på en stund. Dette høres kjempeteit ut, og jeg ble litt overrasket over det selv. Og det er bare for tre dager, men likevel sitter jeg og bekymrer meg for om de som låner den pakker den rett, frakter den på riktig måte, setter den opp sånn som den skal settes opp osv… Selv om jeg VET at de som spiller på den har gjort det flere ganger før, og vet akkurat hvordan de skal gjøre ting.

Jeg savner altså marimbaen min. Jeg øvde litt på skolen sin marimba i går, men det var egentlig ikke så veldig inspirerende, så i dag har jeg tatt helt øvefri. Da jeg skrev på facebook-profilen min at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre uten marimbaen i helga, ble det påpekt at jeg kanskje burde skaffe meg et liv. Vel, marimbaen er livet mitt akkurat nå. Det høres kanskje litt patetisk ut, men det er et faktum, og jeg gleder meg veldig til å få den tilbake i morgen kveld.

One comment

  1. Jeg synes ikke det høres patetisk ut. Derimot er det inspirerende og rørende å lese om noen som har et så nært forhold til instrumentet sitt!



Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.