De siste dagene har jeg prøvd å bestemme meg for hvilket stykke jeg skal begynne å øve på i neste uke. Nå i helga spiller jeg “Tangaroa” på konsert, og kommer dermed ikke til å jobbe så mye mer med det stykket framover, så jeg trenger noe nytt å jobbe med. Og jeg har grublet fælt på dette den siste uka, ettersom jeg har en ganske lang liste over stykker jeg har lyst til å spille. Men jeg hadde noen kriterier for dette stykket:
1. Det skal være et litt vanskeligere stykke. Noe som kan være en real utfordring å øve inn.
2. Det må være et fint/kult stykke. (Dette sier seg vel egentlig selv, men uansett: jeg gidder ikke å bruke hundrevis av arbeidstimer på et vanskelig stykke jeg ikke liker…)
3. Stykket skal spilles på den første masterkonserten min, som blir på Dokkhuset i april. Med andre ord må stykket passe å spille på Dokkhuset, og jeg må kunne rekke å bli ferdig med det til i april. Stykket må selvfølgelig dessuten passe sammen med resten av programmet for konserten.
Da jeg tok disse kriteriene med i beregningen, kom jeg fram til følgende liste over potensielle stykker:
- Merlin (Andrew Thomas)
- Velocities (Joseph Schwantner)
- Classical Sonata (Pius Cheung)
- One Study One Summary (John Psathas)
La oss ta det siste først: One Study One Summary ville ha passet bra på konserten min. Det er et stykke for solo marimba pluss tape, noe som ser ut til å bli et lite gjennomgangstema for konserten, ettersom jeg har flere stykker for marimba og tape. MEN: stykket er en konstant flom av sekstendeler, i likhet med flere av de andre stykkene på programmet, og jeg vil jo gjerne ha litt variasjon. I tillegg er stykket ganske sprekt sånn rent tonalt, og ville kanskje ikke ha falt i smak hos den gjengse publikummer, i tillegg til at det kunne ha blitt et slitsomt stykke å øve inn.
Merlin er et skikkelig standardstykke for marimba, og jeg burde dermed kanskje ha spilt det, men samtidig er det kanskje nettopp det som også gjør at jeg heller vil spille andre stykker istedet. Det er mange som har spilt Merlin. Ikke i Trondheim, kanskje, eller for den saks skyld Norge, men det finnes mange gode versjoner av stykket. Andresatsen er dessuten også en mer eller mindre konstant flow av sekstendeler og “groove-partier”, hvilket er typisk for mange av de andre stykkene jeg spiller. Jeg er ute etter noe nytt, så Merlin ble dermed lagt på hylla for denne gangen.
Velocities er et stykke som jeg ble gjort oppmerksom på for bare et par uker siden, og jeg falt for det med en gang. Det er et kjempefint stykke på alle måter, og et stykke som jeg definitivt har lyst til å spille en gang. Likevel: stykket er så godt som en prototype på et ordentlig moto perpetuo-stykke med en sekstendelspuls som aldri stopper. Og det er dette som gjør stykket kult, men den første masterkonserten min skal være en konsert med variert og godt program, og ikke et verdensrekordforsøk i antall noter spilt på en konsert. Og jeg har nok “fortendels-stykker” på repertoaret foreløpig. Jeg trenger noe annet.
Og da står jeg igjen med Pius Cheungs “Classical Sonata”, som er et stykke jeg ikke har hørt. Har ikke klart å finne en innspilling av det. Men jeg har sett litt på notene i dag, og prøvd å spilt litt. Ja, det er veldig vanskelig, men det virker som et veldig bra stykke, og ikke minst så virker det som noe helt annet enn noe jeg har spilt før. Jeg har dessuten hørt andre ting av Pius Cheung, og alt er veldig bra. Cheung skrev dette stykket som en slags hommage til Beethovens Pianosonater. Han så for seg en sonate i samme stil, bare for marimba istedet. Stykket holder seg til tonaliteten fra senklassisismen, og har også samme form som en klassisk sonate.
Stykket er i fire satser, og klokker inn på nesten 25 minutter, så gudene skal vite at det er ambisiøst. Det er en helt annen stilart enn jeg er vant til, og det muligens det vanskeligste stykket jeg har prøvd meg på hittil. Jeg merker også at jeg kan lære vanvittig mye av å gjøre dette stykket, både teknisk og musikalsk.
Og en ting til som jeg har tenkt på en stund. Under innøvingen av dette stykket kommer jeg til å skrive blogg en gang i blant om hvordan jeg jobber med det. Dermed kan jeg gi folk et lite innblikk i hvordan jeg jobber på øvingsrommet. Totalt uinteressant for de fleste, men kanskje det sitter noen der ute som gidder å lese det. Vi får se…